Astronomi – læren om stjernene

Historisk astronomiHistorisk har astronomien lenge vært viktig for menneskenes tidsbestemmelse som kalendere og navigasjon. Fagets utvikling har skjedd trinnvis hvor den ene oppdagelsen har åpnet for nye teorier og den neste oppdagelsen. Astronomi er kjent som læren om stjernene, men er også læren om hele universets helhet.

Før noen som helst kikkert var oppfunnet måtte menneskene observere det de så på himmelen med det blotte øyet, og det var ikke like enkelt å følge planetenes eller månens ferd på himmelen. Tidligere trodde man også at jorden var i sentrum for vårt solsystem eller hele universet for den saks skyld, men det var Kopernikus som kom med den første teorien om at solen måtte være i sentrum Takket være denne teorien fra 1500-tallet kunne nye teorier og oppdagelser også komme da Galileos nye oppfinnelse, teleskopet, ble tatt i bruk fra 1609.

Store gjennombrudd på 1900-tallet

Avstanden mellom stjernene ble bestemt ved hjelp av nye metoder, og de største gjennombruddene i astronomien vi har bygd videre på i den moderne tid fikk vi ved inngangen på 1900-tallet. Et av dem var Schlesingers metode for å måle avstand ved hjelp av en fotografisk teknikk. Metoden ble kjent som trigonometriske avstandsbestemmelser. På grunn av denne teknikken kunne Hubble i 1929 konstatere at universet var langt fra statisk, men han fikk også målt avstanden til andre galakser.

Astronomi deles inn i flere grener

Interstellar materieAstronomi deles inn i flere grener som på en måte griper tak i hverandre. En av disse grenene er astrofysikk som omhandler himmellegemenes og den interstellare materiens kjemiske og fysiske natur. Astrofysikken tar også for seg himmellegemets utvikling, men sist og ikke minst, opprinnelsen. Ikke alle har hørt om astrometri, men dette er også en gren innenfor astronomi. Denne grenen tar for seg himmellegemets posisjonsforandring og stilling på himmelkulen. Den tredje grenen heter Celest mekanikk. Her er det himmellegemets bevegelse som studeres og det er blant annet påvirkningen fra gravitasjonen og andre krefter det blir forsket på. Den siste grenen er kosmologi, som handler om opprinnelsen av universet, dets utvikling og struktur. Innenfor hvert av disse feltene har det igjen de siste årene blitt utviklet ennå nye grener, spesielt gjelder dette astrofysikken.

Norske astronomer

ØdegaardNorges mest kjente astronom er nok i dag Knut Jørgen Røed Ødegaard, som du kanskje har sett på TV – du vet, han som alltid dukker opp på skjermen når det er solformørkelser eller har falt ned meteoritter ned på jorda – han som ivrig forteller seerne hva som egentlig skal skje eller har skjedd. Men, Norge har hatt kjente astronomer som har hatt mye å si for den internasjonale forskningen av universet også. Jens Christian Spidberg levde mellom 1684 og 1762. Spidberg står bak den første vitenskapelige studiene vi har av blant annet nordlyset. Svein Rosseland har vunnet flere internasjonale priser innenfor sin forskning innenfor atomteori og stjernefysikk. Olaf Hassen fant en komet på himmelen i 1939, som senere fikk navnet Hassels komet. Han fant også stjernen Nova i 1960.