Kosmologi

Kosmologi er en egen gren innenfor astronomi, sammen med astrometri, astrofysikken og celest mekanikk. Grunnlaget i faget kosmologi stammer fra Albert Einsteins gravitasjonsteori, den generelle relativitetsteorien, rundt 1915-tallet. Læren om kosmologi tar for seg hvordan man så for seg universet i gamle dager, hvordan læren om universet har utviklet seg, men også hvordan universet ser ut for menneskeheten i dag og hvordan vi tror det kommer til å se ut i fremtiden. Velkommen til et av de mest fascinerende fagområdene som finnes.

Universet utvider seg

Stjerner i bevegelseKosmologi handler om opprinnelsen av universet, dets utvikling og struktur. Med utgangspunkt i Einsteins teori, fikk man også gjennom observasjoner om at universet stadig utvider seg. Kort fortalt var det astronomen Edwin Hubble som gjorde observasjonene, men også regnet ut at jo større avstand det er til en annen galakse, jo raskere vil den også forsvinne fra oss. Resultatet ble det vi kjenner som Hubbles lov i dag, som skrives v=HxA, hvor A er avstanden til galaksen, v er hastigheten og H er Hubbles’ konstant. Man er ikke helt sikker, men man tror at H ligger på ca. 22 kilometer i sekundet per million lysår.

Universet i fremtiden

hubbles lovSelvfølgelig er det uvisst hvordan universet vil se ut i fremtiden, men det er jo akkurat dette astronomer, med spesialfelt innenfor kosmologien, forsker på hver eneste dag. Vi vet jo ved Hubbles lov at universet utvides og kan fortsette med dette i det uendelige. Dette tror man vil føre til at stjernene dør ut og at det hele ender med et mørkt og til slutt tomt univers. Dette er bare en teori, men underbygges av de teoriene vi allerede har i dag.

Norsk forskning ligger i teten

Inst. teoretisk stjernefysikkDen norske forskningen innenfor kosmologi ligger helt i teten av den internasjonale forskningen. Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo ble etablert i 1934 og flere av dagens ledende forskere er også utdannet herfra, med påfyll fra utlandet. Ved UiO forskes det innenfor astrofysikk og astronomi, men hovedfokuset er på akkurat kosmologi og sola vår. Det få vet er at også i den norske forskningen blir det brukt fysikkeksperimenter ved hjelp av å skyte opp ting ut i universet. Ikke fra Oslo, men dataene som blir innhentet havner i Oslo og problemstillingene er også fra norske forskere.

Utskyting av romsonder

Euclid romsondeNorge er en aktiv deltaker i romprosjektet Euclid. Dette er et romteleskop som etter planen skal sendes ut i rommet i 2020. Dette er faktisk det største internasjonale samarbeids­prosjektet innenfor astronomi noensinne. Av den grunn er Euclid også den største satsningen noensinne også i Norge. Euclid vil forhåpentligvis gi oss bedre svar på hvordan universet utvider seg. Ute i universet finnes det mørk materie og mørk energi. Utvidelsen og hvor raskt dette skjer er avhengig av hvor mye det finnes av disse fenomenene. Det er faktisk disse energiene som det finnes mest av ute i universet. Faktisk tror man at universet til sammen består av 96 prosent mørk materie og energi. Kanskje er det da også slik at det er noen feil i Einsteins generelle relativitetsteori, og at det finnes skjevheter ute i universet. Euclid vil uten tvil gjøre oss klokere på mange måter.