Ulike varianter av kikkerter

Det første teleskop GalileoKikkerter har eksistert i flere hundre år – det sies at den aller første kikkerten oppstod i Europa på begynnelsen av 1600-tallet. Galileo Galilei, mannen som beviste at jorden ikke var sentrum av Melkeveien, bygde sin første ordentlige kikkert allerede i 1609. Synsfeltet på disse første kikkertene var utrolig lite, men den hjalp menneskeheten med å beregne de ulike bevegelsene rundt oss, samt avstanden til de nærmeste himmelobjektene.

En gammel oppfinnelse med mange varianter

galileo teleskopAlt i alt er kikkerter en rimelig primitiv oppfinnelse – her brukes et objektiv for å samle lys fra fjerne avstander, og deretter et okular for å forstørre bildet man får frem. På akkurat samme måte brukes moderne speilreflekskameraer til å gjøre fantastiske, detaljerte bilder av omgivelsene. Med tiden har teknologien utviklet seg, og forskjellige typer stjernekikkerter har vokst frem.

Vanlige og mindre vanlige kikkerter

Galileo planeterDe mest vanlige stjernekikkertene er såkalte linseteleskop, også kalt reflektorer. Linseteleskop er enkle å få tak i, og det koster sjeldent mer enn noen få tusenlapper. Linsekikkerter ser ut som lange rør med et objektiv foran og fokusmekanismen bak. Slike kikkerter passer perfekt for å titte på himmelobjekter i umiddelbar avstand fra jordkloden – altså månen, sola og de nærmeste planetene. Det finnes dog selvfølgelig dyre linseteleskop, linser er tross alt ganske dyre å produsere. Disse passer dog best for de aller mest avanserte hobbyastronomene der ute. Prismekikkerter er navnet på de vanlige kikkertene mange har i hjemmet. Altså de man raskt og enkelt kan brette sammen og legge i lomma, men som ikke tillater å se ut i verdensrommet.

Prismekikkerten er et viktig verktøy for profesjonelle soldater, fuglekikkere og jegere. Ved bruk av to prismer vil slike kikkerter få lysstrålene til å skifte retning flere ganger før de endelig når øyet. Der et monokulær kun er beregnet for ett øye, er binokulære kikkerter tilpasset begge øynene. Slik får man nemlig et mer eller mindre tredimensjonalt bilde.